Forskjellen mellom et vanlig nummer og et nummer med en utvidelse er at den vanlige blir behandlet av byens PBX, og den andre må dekodes av mini-PBX, som ligger på kontoret du ringer til.
Det er nødvendig
Tone Mode Telefon
Bruksanvisning
Trinn 1
Telefonnummeret kan bare ringes hvis telefonen er byttet fra puls til tonemodus. For å gjøre dette, trykk bare på stjernen (*). For de fleste telefoner vil dette fungere. Hvis telefonen din er byttet til tonemodus på en annen måte, kan du finne ut hvordan du gjør det i instruksjonene.
Steg 2
Den vanligste måten å legge inn et lokalnummer er å ringe hovednummeret, vente på svar fra PBX og deretter skrive inn lokalnummeret. Dette gjøres oftest. Denne metoden fungerer alltid.
Trinn 3
En annen metode kan fungere hvis telefonen har en pauseknapp for å skrive inn et nummer. I dette tilfellet trenger du ikke å vente på svar fra PBX. Slå hovednummeret, trykk deretter pausesymbolet, så kan du skrive inn lokalnummeret. En pause kan indikeres med et “P”.
Trinn 4
Men ikke alle PBX-selskaper som krever innføring av lokalnummer støtter pausesymbolet, selv om du har det på telefonen. Noen vil hilse på deg når du ringer, og deretter få deg til å lytte til teksten. Du kan bare angi en utvidelse ved å la telefonsvareren snakke fullstendig ut. Vanligvis på slutten av en tale kan du høre noe sånt som: "… Vent på operatørens svar, eller skriv inn lokalnummeret etter pipetonen." Et pip følger og utvidelsen kan nå angis. Alle tegn skrevet inn før signalet blir ignorert av en slik PBX.
Trinn 5
Noen telefoner har en Flash-knapp som gir tilgang til PBX-funksjonaliteten. Men igjen, ikke alle sentralstasjoner støtter denne knappen. For å angi et lokalnummer, må du trykke på Flash og deretter slå de nødvendige tilleggssifrene.
Trinn 6
Du kan simulere handlingen til Flash-knappen ved å trykke på spaken veldig kort og raskt. Denne metoden kan fungere for noen telefoner, men ikke alle. Noen vil koble fra, mens andre vil tillate deg å gå inn i en utvidelse uten å vente på svar fra systemet.
