6. august 2012 landet den amerikanske roveren Curiosity på Mars. Utstyret med en rekke vitenskapelige instrumenter, vil enheten lete etter spor av vann og organisk materiale på overflaten av den røde planeten, gjennomføre geologisk forskning og studere planetens klima.
Curiosity-roveren (fra engelsk "Curiosity"), aka MSL - Mars Science Laboratory ("Mars Science Laboratory") ble lansert 26. november 2011 fra Cape Canaveral og landet tidlig på august trygt på Mars. Det er det tyngste romfartøyet som noensinne er lansert til Mars, og veier opptil tonn. Om noen måneder må han overvinne opptil 20 kilometer og utføre mange vitenskapelige studier.
Nysgjerrighetens primære oppdrag er å utforske Mars-jord. Tilstedeværelsen av spektrometre, laser og annet utstyr gjør at enheten kan utføre studier på stedet av jordprøver og overføre resultatene til jorden. MSLs primære oppdrag er å finne vann og organisk materiale i marsjord. Tilstedeværelsen av organisk materiale vil indikere at det en gang var liv på Mars. Det skal bemerkes at søket etter vann vil bli utført ved hjelp av det russiske instrumentet "DAN" (Dynamic neutron albedo). Det vil tillate avprøving av et lag med opptil en meter tykkelse.
Curiosity er utstyrt med flere farger og svart-hvitt kameraer. Fargede er i stand til å overføre et høykvalitetsbilde av Mars-overflaten, svart og hvitt brukes hovedsakelig når du flytter enheten. Plassert på sidene gir de et stereometrisk bilde, slik at du kan vurdere overflatenes natur.
Roveren har allerede overført de første fotografiene til jorden. Du finner dem på NASA-siden på Curiosity-oppdraget. Følg lenken nedenfor, finn Mission Images-delen i den midterste kolonnen på siden. I den kan du se bildene overført av roveren - både farger og svart-hvitt. Nye bilder vil bli lagt til siden når de blir tilgjengelige. Du kan også se en datavideo på nettstedet, som viser MSL-landingsskjemaet og dets arbeid på Mars.
Forskere forventer at den nye roveren vil være i stand til å jobbe i minst ett marsår, som er 686 jorddager. Siden enheten ikke mottar energi fra solbatterier, men fra en radioisotop termoelektrisk generator, kan Curiosity utføre undersøkelser under forholdene til Mars-natten.
