Digital teknologi i sin moderne form er under 50 år gammel, og derfor er det ikke overraskende at alle slags "oppdateringer" og formatendringer forekommer så ofte. Ikke alt er oppfunnet ennå. Et godt eksempel på dette er CDer, som i dag opplever en tredje fødsel og får et tredje navn: Blu-Ray.
Siden Blu-ray fremdeles er en CD, forblir det generelle konseptet det samme. Det er et stykke reflekterende plast som har blitt laserskåret i forskjellige lengder. Mens du leser en plate, skinner stasjonen gjennom den med en laser og overvåker hvordan refleksjonen fra speiloverflaten oppfører seg. Dette gjelder CDer, DVDer og blue ray-plater.
Først og fremst er det viktig å merke seg de omfattende forbedringene. Informasjonen blir tatt opp og lest med en mye mer presis laser: den er nesten dobbelt så tynn som en DVD. I tillegg har systemet for koding av informasjon under opptak blitt betydelig forbedret. Totalt er den faktiske datamengden for ett lag med diskplass 27 gigabyte, noe som er nesten 5 ganger mer enn det gamle formatet vi er vant til. Videre tas bare ett lag i betraktning: tilbake i 2009 ble det utviklet en flerlagsplate med et volum på 500 gigabyte, tilgjengelig for lesing på alle standardstasjoner.
I tillegg til den åpenbare volumøkningen, har kodesystemet og kortbølgelaseren økt lesehastigheten fra platen betydelig. Noe som imidlertid er naturlig - hvis ikke hastigheten hadde blitt økt, ville stasjonen rett og slett ikke hatt tid til å reprodusere en film med høy oppløsning.
Hvis vi snakker om grunnleggende innovasjoner, kan den “harde overflaten” på disken betraktes som sådan. Takket være Durabis Blu-Ray-teknologi er stålet flere ganger mer motstandsdyktig mot mekanisk skade og som et resultat slitasje.
Imidlertid er produsentenes største stolthet sikkerhetssystemet som er utviklet for det nye formatet. Den består av tre elementer: BD + -systemet, MMC-teknologien og ROM-merket. Den første lar deg dynamisk (dvs. "i farta") endre kodesekvensen til disken, og beskytte den mot å bli en prototype av en piratkopi. Det andre, tvert imot, lar deg lage kopier, men i et spesielt, beskyttet lisensiert format. Til slutt etterlater ROM-Mark-teknologien et spesielt vannmerke på platen, som ikke kan forfalskes og uten hvilken stasjonen bare vil nekte å fungere.
