En diger dinosaur går mot deg, åpner munnen, bøyer seg over hodet, enda et sekund … Kjevene lukket med en knase! Hva så? Og ingenting skjedde egentlig, det er bare en film, men en film er ikke vanlig. Seeren får inntrykk av at han ikke bare sitter i salen, men er i det tykke av de utfoldende hendelsene. Denne effekten kalles 3d.
3d er en forkortelse for begrepet tredimensjonalt eller tredimensjonalt, det vil si tredimensjonalt. Den vanlige verdenen rundt oss er også tredimensjonal. Øynene som observerer hva som skjer rundt dem, oppfatter de omkringliggende objektene i forskjellige avstander fra dem. Siden en person har to øyne, ser hver av dem et objekt fra sin egen vinkel. To litt forskjellige bilder blir sendt til hjernen, hvor de umiddelbart blir analysert. Som et resultat av en kompleks, men veldig rask omberegning, produserer hjernen et tredimensjonalt bilde som for eksempel gjør det mulig å estimere om en bil som nærmer seg er langt eller nært, du kan allerede krysse veien, eller det er fortsatt verdt å vente. 3D-teknologi bruker et veldig likt prinsipp; når du ser på en film, får øynene stadig to forskjellige bilder av handlingen som foregår på skjermen. Det skal tas i betraktning at når du ser på en vanlig film, blir 24 statistiske bilder per sekund rullet foran betrakteren. Hjernen trenger litt tid på å behandle hver av dem, og mens den gjør dette, blir den forrige rammen erstattet av den neste, noe som skaper inntrykk av bevegelse. I en 3d-film skjer i det vesentlige det samme, bare antall bilder blir doblet. Øynene tilbys 48 bilder per sekund, alternerende venstre-høyre, venstre-høyre. Bildet for venstre øye sendes på en litt annen lysbølge enn det for det høyre. Hvis du bare ser på skjermen, vil du ikke se annet enn et gjørmete, rislende bilde. Spesielle briller er utstyrt med linser med innebygde polariserende filtre som kan overføre lysstråler av en viss lengde. Hvert øye ser bare "sitt eget" bilde, videresender informasjon til hjernen, og at det i henhold til den vanlige, langarbeidede algoritmen modellerer et tredimensjonalt bilde fra de mottatte rammene. 3d-briller har allerede blitt en vanlig attributt til den moderne betrakteren, men dette betyr ikke i det hele tatt at det fra nå av vil være mulig å se filmer bare med dem. Teknologien utvikler seg kontinuerlig, og kanskje i nær fremtid vil det være en annen måte å polarisere bildet på. Tredimensjonal kino vil flytte til et nytt utviklingsstadium, vil bli enda mer omfangsrik, interessant og spennende.
