Hvesing som følger med lydanleggets drift er en veldig vanlig forekomst. Det kan forekomme både i høyttalerne selv, og i ethvert mellomtrinn av signalbehandling. Du kan bare bekjempe det ved å lokalisere stedet for opprinnelsen.
Oftest piper høyttalerne ikke i det hele tatt gjennom sin egen feil, men gjennom forsterkerens feil. Dette skyldes det faktum at forsterkende elementer - lamper, bipolare og felteffekt-transistorer, inkludert de som er inkludert i mikrokretsløp - bare fungerer i en lineær modus i et visst spekter av kontrollspenninger (for en bipolar transistor, kontrollstrømmer). For å bringe forsterkningselementet i lineær modus, brukes en teknikk som kalles forskyvning - den åpnes lett. Hvis forskyvningen er for liten, er forsterkeren mer økonomisk, men med utilstrekkelig linearitet. Det er ikke-lineære forvrengninger som oppfattes av øret som tungpustethet. Hvis det er for stort, kaster det forsterkende elementet bort energi, og lineariteten øker fortsatt ikke over en viss grense. Derfor fungerer alle forsterkerforsterkninger vanligvis i den såkalte klasse A, det vil si med en forskyvning som gir maksimal linearitet, og utgangstrinnet i klasse AB, hvor lineariteten er noe redusert, noe som har en gunstig effekt på økonomien. Det er imidlertid unntak fra denne regelen.
Men hvis du bruker for sterkt signal på inngangen til forsterkeren, vil i det minste en del av trinnene fungere i overbelastningsmodus. Dette betyr at styrespenningen ved inngangene til trinnene, selv med tanke på forskyvningen, vil gå utover den lineære seksjonen. Så tungpustethet er uunngåelig. Generelt sett må regelen overholdes: i hele kaskadekjeden skal ingen overbelastes. Noen ganger, for at dette skal være slik, er det nok å redusere gevinsten på et av trinnene og proporsjonalt øke gevinsten til den neste.
I teorien høres det komplisert ut, men i praksis er det enkelt. Du har koblet en mottaker eller spiller til forsterkeren. Volumet på forsterkeren var lavt, og ikke på signalkilden - høyt. Dermed har du laget alle forutsetninger for forekomsten av forvrengning i utgangstrinnet til spilleren eller mottakeren. Reduser volumet på spilleren eller mottakeren, og øk proporsjonalt på forsterkeren slik at den blir den samme av øret igjen. Forvrengning vil bli betydelig redusert. Men ikke gjør det resulterende lydnivået for høyt, ellers vil forsterkeren kaskader, og til og med høyttalerne, bli overbelastet, og dette er skadelig for hørselen.
Med et økt signalnivå ved forsterkerens utgang, kan forvrengning oppstå direkte i høyttalersystemene. Vifter med for stor amplitude, vil diffusoren treffe tilstøtende deler og treffe dem. Å begrense diffusorens reise oppleves også som tungpustethet. Hvis høyttaleren ikke har en såkalt støvhette, kan støvpartikler som er fanget i det bevegelige systemet også forårsake hvesing. Deretter må det blåses ut, og så, slik at situasjonen ikke gjentar seg, må hele hodet pakkes inn i en klut. Denne operasjonen bør utføres når forsterkeren ikke fungerer.
